Dette "brevet" beskriv litt av korleis det er å leve med Fibromyalgi. Ein sjukdom som av mange blir sett på som "sjukdomen" som gamle late kjærringer påstår dei har for å sleppe å arbeide meir.
Ein sjukdom eg nok har hatt i mange år, men som eg først no aksepterer som ein del av meg og livet mitt.
Hei
Mitt navn er Fibromyalgi. Jeg er en usynlig Kronisk sykdom og jeg er nå din følgesvenn for resten av livet.
Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg. Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan gi deg voldsom smerte eller, om jeg er i godt humør, gi deg verk over alt.
Jeg minnes når du og Energi sprang omkring i sammen og hadde det kult.
Jeg tok Energien i fra deg og ga deg tretthet og smerte isteden.
Forsøk å ha det kult nå!
Jeg tok også den Gode Søvnen i fra deg og ga deg Fibro-tåke i stedet.
Jeg kan få deg til å skjelve i kroppen, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre kjenner behag. Ja visst ja, jeg kan få deg til å kjenne angst eller depresjon også. Om du har planlagt noe eller ser fram til en spennende dag, så kan jeg også ta det i fra deg .
Du ba ikke om å få meg, jeg valgte deg av ulike grunner…..kanskje var det viruset du aldri ble kvitt, kanskje det var bilulykken, kanskje var det årene med ydmykelse og traume – eller kanskje var det alle årene du stresset for å gjøre en god jobb…. Uansett grunn, så er jeg kommet for å bli hos nettopp DEG..
Jeg hører at du tenker på å gå til en lege som kan ta livet av meg. Jeg ler så jeg hikster. Forsøk du bare.
Du kommer til å bli nødt til å gå til mange, mange leger før du finner noen som kan hjelpe deg på en effektiv måte.
Du kommer til å bli satt på smerte stillende, sovepiller, energipiller, få beskjed om at du lider av angst eller depresjon, anbefalt å prøve TNS, bli massert, få beskjed om at, om du sover og trener regelmessig kommer jeg til å forsvinne. Du kommer til å få beskjed om å tenke positivt, bli ydmyket, bli bedt om å ta deg i sammen, og VERST AV ALT, aldri bli tatt på alvor om hvordan du kjenner deg, når du klager til legen om hvor utmattende livet er hver dag.
Din familie, dine venner og dine arbeids kamerater kommer alle til å høre på deg helt til de blir leie av å høre om hvordan jeg får deg til å føle deg, og om hvilken utmattende sykdom jeg er. En del av dem kommer til å si ting som "Åh, du har bare en dårlig dag!" eller "Jaja, tenk på at du ikke kan gjør ting du kunne for 20 ÅR siden." uten å høre at du faktisk sa 20 DAGER siden. En del kommer til å prate bak ryggen på deg mens du sakte kjenner at du holder på å miste din verdighet i dine forsøk på å få dem til å forstå - spesielt når du er midt i en diskusjon med ett "normalt" menneske og har glemt hva det var du skulle si…..(jeg skulle ønske jeg kunne holde denne delen hemmelig, men jeg antar at du alt har funnet det ut)
Den eneste plass du kan få forståelse fra, angående meg, er fra ANDRE MED FIBROMYALGI.
Ærbødig hilsen fra Din Usynlige følges venn og Kroniske Sykdom
Sjukdomen artar seg ulikt frå person til person og dette innlegget fant eg hos ei anna med diagnosen - det er skrive av ein ukjent person med fibromyalgi.
jannetove
Og det er så sant, så sant for AKKURAT sånn har jeg det. Og har slitt mer med de siste par årene enn i begynnelsen for 5 år siden....
SvarSlettVi får stå sammen vi med diagnosen, eller finne andre måter å formidle dette på slik at våre venner og nærmeste ikke trekker seg bort :)
Det er vondt å stå "alene".
Ha en fin dag(eller prøv ihvertfall)....
Klem fra Kari
Veldig sterkt!
SvarSlettHar ei vennine som har det slik, ikkje enkelt nei..
Stor klem til deg
Ikkje noe greitt nei. Eg føler meg truffet av mye du skriver her, men har ingen diagnose.
SvarSlettGodt ein kan glede seg over småting i kvardagen.
Ønsker deg ei god helg! Klem,
Det var ett brev som fanget meg.
SvarSlettFibromyalgi er ikke noe godt å ha med seg i livet.
Klems Synnöve.