Giftangrep og draumeland

Ei veke har gått sidan giftangrepet

og eg kjenner at kroppen min reagerer på kuren

Ikkje slik at det er "stakkars meg" og "huff og huff" -

- Nei eg kan godt leve med det, og enn så lenge tenkjer eg vel mest at 

det er litt spennande å fylgje med på korleis eg og kroppen min taklar dette angrepet.

Innimellom føler eg nok at eg er litt fanga i min eigen kropp - 

stengt inne bak eit gjerde - eit gjerde som det vil vere muleg å kome gjennom til slutt, 

men som eg må bruke tid på å kome over

Håret er livlaust og daudt

det dukkar opp kviser som på ein tenåring

Huda blir raud og varm innimellom

og småkvalmen innhentar meg om eg ikkje passar på å ete lite og ofte

Dei første dagane herja smertene kroppen-

-det var akkurat som om Hr Fibro protesterte heftig 

der han tok sats og herja heile kroppen slik han aldri har herja før
Og så heitetoktene.....som eg hadde fått slik god hjelp for

No er dei tilbake og set fyr på heile meg innimellom

Men det er natta som er mest underleg og spennande

der eg brått vekslar mellom tung søvn og lys våk-

-nattlege vandreturar for naturen sin del

og ei fantastisk draumeverd

Det er spennande å bevege seg i så heftig draumeland

og samtidig huske draumane klart idet eg brått er våken

Og så er det fint å ligge lys våken ei stund

berre å lytte til natta og den tunge rolege kjærestepusten-

-fundere over livet

-tenkje dei gode tankane

-tenkje dei vonde tankane

-få satt ting og tankar på plass

før eg slumrar av og på ny tek ei stund i eventyrland

Akkurat no kjenner eg at det er godt å bruke

tid på å gjere berre det eg vil

-berre hente krefter

-og å lære meg den dansen eg dansar no:-))

jannetove