Vinterhav

Vinterhav

mandag 24. oktober 2011

Giftangrep og draumeland

Ei veke har gått sidan giftangrepet
og eg kjenner at kroppen min reagerer på kuren
Ikkje slik at det er "stakkars meg" og "huff og huff" -
- Nei eg kan godt leve med det, og enn så lenge tenkjer eg vel mest at 
det er litt spennande å fylgje med på korleis eg og kroppen min taklar dette angrepet.
Innimellom føler eg nok at eg er litt fanga i min eigen kropp - 
stengt inne bak eit gjerde - eit gjerde som det vil vere muleg å kome gjennom til slutt, 
men som eg må bruke tid på å kome over


Håret er livlaust og daudt
det dukkar opp kviser som på ein tenåring
Huda blir raud og varm innimellom
og småkvalmen innhentar meg om eg ikkje passar på å ete lite og ofte
Dei første dagane herja smertene kroppen-
-det var akkurat som om Hr Fibro protesterte heftig 
der han tok sats og herja heile kroppen slik han aldri har herja før
Og så heitetoktene.....som eg hadde fått slik god hjelp for
No er dei tilbake og set fyr på heile meg innimellom

Men det er natta som er mest underleg og spennande
der eg brått vekslar mellom tung søvn og lys våk-
-nattlege vandreturar for naturen sin del
og ei fantastisk draumeverd
Det er spennande å bevege seg i så heftig draumeland
og samtidig huske draumane klart idet eg brått er våken
Og så er det fint å ligge lys våken ei stund
berre å lytte til natta og den tunge rolege kjærestepusten-
-fundere over livet
-tenkje dei gode tankane
-tenkje dei vonde tankane
-få satt ting og tankar på plass
før eg slumrar av og på ny tek ei stund i eventyrland


Akkurat no kjenner eg at det er godt å bruke
tid på å gjere berre det eg vil
-berre hente krefter
-og å lære meg den dansen eg dansar no:-))

jannetove

21 kommentarer:

  1. Så flotte fotografier du har lagt ved i dag, Janne Tove. Understreker betydningen av orda du skriver på en spesiell måte.

    Gjerdet kommer du over. Dag for dag, time for time er du nærmere målet. Kunne det hjulpet, hadde jeg gjerne gitt deg en dytt i rumpa for at du skulle komme lettere og fortere over. Men. Vet at stegene må du finne selv. I ditt tempo.

    Jeg liker å lese med her inne hos deg. Det er vondt og godt på samme tid.

    SvarSlett
  2. Det er gode og stærke ord fra dig. Du gør det på en fin måde. Ordene. Følelserne.

    Dette er en rejse, man aldrig ville vælge, men du ser den i øjnene og går vejen. Det er flot. Jeg siger også som Elisabeth: Du kommer over gærdet! :)

    Ha' en god dag. Klem fra mig.

    SvarSlett
  3. Så fint du skriver. Du gjør det vonde.Og Gode tydelig for oss. Fine bilder også.
    Takk for at du skriver så fint og åpent. Kanskje det hjelper noen som skal igang med det samme som deg..
    Ha Fin dag.Jeg sier som Elisabeth og Megan: jeg får ikke hjulpet deg over gjerdet..men jeg kan se deg vel over. Og heie på veien!
    Klem fra Bente

    SvarSlett
  4. Jeg føyer meg inn i rekken til de andre kommentarene her; du kommer over gjerdet - til slutt! du er så flink å sette ord på det du gjør, tenker og føler :)
    Takk for koselig kommentar på min blogg, og her er veldig vakker på Sunnmøre i dag. Tenk å få så herlig vær nå da :)

    Ønsker deg en velsignet og god dag videre.

    Klem

    SvarSlett
  5. Du skriver så fantastisk bra !
    Og jeg tror også at du kommer over gjerdet.
    Du har så mye å bidra med !
    Takk for koselige kommentarer hos meg.
    Stor klem til deg :)

    SvarSlett
  6. Er enig med de andre her! Eg beundrer måten du gjør det på! Havner litt i" Bjørn Eidsvoll- land" . Eg han ikkje klatre for deg; Beundrer motet ditt, må du så må du, og du er så flink til å sette ord på dette!

    (Håper du har god støtte rundt deg så du ikkje må være flink heile tia).

    Varm klem fra meg.

    SvarSlett
  7. Så levende du beskriver det du opplever. Lykke til med den videre prosessen! Ha en fin dag, med gode opplevelser, selv om kroppen nå er litt "fremmed"!

    Varm klem fra meg :)

    SvarSlett
  8. Og dagene går, med heling i sikte, håper jeg.
    Sender en tanke eller ti.

    Ha en så god kveld som mulig

    SvarSlett
  9. Du skrive so godt Janne Tove.
    Ej håpe gjerde er et elektriskgjerde, for dei e'kje so høge... å plutselig e der to skeive stolpa, å strengen henge godt ned. Då e de lett å trakke over, å so e ditte hinderet forsert også. Slik at når dinne runda e gjort, så e du frisk å førige igjen. Kanskje cellegifta teke litt knekken på Hr. Fibrio også :-) So kan du nyte livet med monge fine solskinnsdaga framover :-) klem frå mej

    SvarSlett
  10. Mange gode ord og kommentarar her damer - og eg er så glad for kvar ein. Har gått meg ein fin tur i dag, strikka litt, laga middag, vaska klede og rota bort masse tid på tull og tøys. Men dagen vart fin:-))

    Klem

    SvarSlett
  11. jeg leser, jeg nikker, jeg smiler.. over ei dame som er flink å sette ord på tingene.. får oss til å tenke gjennom.. ting vi tar for gitt.. og kanskje sette litt større pris på hverdagen..

    takk for at du deler.. du er modig du Janne Tove !

    SvarSlett
  12. Det er utrolig spennende å følge deg inn i dette du gjennomlever nå.
    Er så fascinert over måten du greier å skildre dette på, fortelle det så enkelt og greit.
    Jeg slipper å få dårlig samvittighet for at det ikke er jeg som er syk.
    Du bare deler dine opplevelser og lar meg følge og føle med.
    Takk!

    Takk også for at du kom med forslag til hva som foregikk på bildet jeg la ut på bloggen min!

    SvarSlett
  13. Så flink du er til å sette ord på tingene....det er ikke enkelt å sitte og se på det du går gjennom for familien heller. Det er fem og et halvt år siden min mann var ferdig med sine cellegiftkurer og det var til tider vanskelig å ikke kunne gjøre så mye for ham. må man så må man. Du er kjempeflink.

    SvarSlett
  14. Sterkt skildra, men heile tida lurar den optimistiske undertonen i teksten. Trur du hjelper andre med å setja ord på kjensler og den nye kvardagen din slik du gjer. God klem!

    SvarSlett
  15. Måtte bare innom å legge igjen et par ord i kveld. Du skjønner det Janne Tove at to av mine nærmeste venner er i samme situasjon som du er i. Og i Alnesfjøra igår tenkte jeg ekstra på dem og da har det blitt til at jeg tenker plutselig like mye på deg:))) Du har nesten blitt en del av min tankehverdag. Min gode venn som jeg besøkte idag hadde nå mistet håret men synest nesten han var flottere uten:) Menn vettu:)håper alt er bra med deg og bare så du vet det så sendte jeg gode vibber fra den fjøreturen igår til deg.

    Klem fra meg:))

    SvarSlett
  16. Tenke på dej Janne Tove...
    Klem frå Asbjørg

    SvarSlett
  17. Kloke gode du. Så godt du skriv. Du er så tøff og sterk for du kjenner både på det vanskelig og såre samstundes som du går stødig framover. Ønsker deg ein fin fin dag!

    SvarSlett
  18. Når jeg leser hos deg blir jeg alltid sittende igjen med en god følelse. For midt i det vonde så skinner motet, håpet og livsgleden din så klart gjennom og det smitter:)

    Jeg håper dagen har vært god, og ønsker deg en skyfri morgendag,
    stor klem til deg fra Hanne:)

    SvarSlett
  19. Det er godt å lese at du kjenner på alle sidene Janne Tove - og godt å se at du tenker positivt! Gjerdet skal du over, og husk at når du er over, så er det en mye sterkere person som står der, enn den som engang var :)

    Beundrer måten du skildrer og tenker på, og krysser alt jeg har for at morgendagen blir super :)

    Beppeklem

    SvarSlett
  20. Hei. Datt tilfeldig innom sia di når æ va innom Hanne(livets små øyeblikk) og ble så positivt overraska over kor flink du e å skrive og sette ord på ting. Legg mæ til som følger og koser meg videre på bloggen din( måtte lese gamle innlegg hos dæ også!). Klem

    SvarSlett
  21. Når jeg leser det du skriver, kommer jeg liksom på besøk inn i din verden. Det føles fint, selv om din verden er en dans på roser med en del torner.
    Du gir meg perspektiv! Du får meg bort fra meg selv - fra meg og mine vondter.....
    Du er med i tankene mine..... og jeg jobber forresten på et laboratorium og ser på blodprøvesvar på "cellegift-pasienter" daglig....
    Tror du kommer til å være med gjennom arbeidsdagen, jeg:)
    Alle gode tanker!

    SvarSlett