Sorg

Av og til kjem døden nært inn på oss menneske - vi treng ikkje ha mista nokon nære sjølv - men veit av at andre har tunge stunder og opplever sorg. I det siste har det vore ein del fokus på døden i media - ei diva har gått bort, ein soldat er død - og nesten dagstøtt kan vi lese om ulykker med død til følgje.

Vi er heldigvis laga slik at vi ikkje treng ta inn over oss alle dei vonde følelsane der ute - men vi har slett ikkje vondt av å stoppe opp og tenkje over at det faktisk er slik det er - det er alltid ein eller annan som gret.

Heldigvis er det også slik at når vi får døden heilt inn på oss så får vi styrke til å bere den - vi er viseleg laga slik - vi tåler oftast den børa vi får.

LIVETS VEI

Det blåser en rolig stille vind

Det kjennes så godt å ha fred i sinn

Solen skinner og himlen er blå

Det er fredfullt og godt gjennom livet å gå

Det blåser en stormfull og fryktelig vind

Det er så vondt i mitt opprørte sinn

Skyene truer så tunge og grå

Her jeg står og ser at du mot døden må gå

Så løyer den stormen som rørte meg så

Jeg bøyer min nakke, fortsetter å gå

Livet har ennå mye å by

Storm og stille vil komme på ny

Minnene fra før vil jeg ta med

Å håpe at jeg morgendagen får se

I stormen da jeg hadde det stritt

Lærte jeg og ikke ta livet for gitt.

jannetove 09

Hjørundfjord med utsyn mot Leknes

Dette diktet vil eg gi til M som har mist mor si -

og alle andre

som treng eit trøstande ord i dag.

Til alle andre vil eg minne om 

å leve akkurat no og ikkje utsette dei gode orda -

det er så fort gjort at det blir for seint.