Vinterhav

Vinterhav

mandag 4. april 2011

Sorg

Av og til kjem døden nært inn på oss menneske - vi treng ikkje ha mista nokon nære sjølv - men veit av at andre har tunge stunder og opplever sorg. I det siste har det vore ein del fokus på døden i media - ei diva har gått bort, ein soldat er død - og nesten dagstøtt kan vi lese om ulykker med død til følgje.

Vi er heldigvis laga slik at vi ikkje treng ta inn over oss alle dei vonde følelsane der ute - men vi har slett ikkje vondt av å stoppe opp og tenkje over at det faktisk er slik det er - det er alltid ein eller annan som gret.

Heldigvis er det også slik at når vi får døden heilt inn på oss så får vi styrke til å bere den - vi er viseleg laga slik - vi tåler oftast den børa vi får.


LIVETS VEI
Det blåser en rolig stille vind
Det kjennes så godt å ha fred i sinn
Solen skinner og himlen er blå
Det er fredfullt og godt gjennom livet å gå

Det blåser en stormfull og fryktelig vind
Det er så vondt i mitt opprørte sinn
Skyene truer så tunge og grå
Her jeg står og ser at du mot døden må gå

Så løyer den stormen som rørte meg så
Jeg bøyer min nakke, fortsetter å gå
Livet har ennå mye å by
Storm og stille vil komme på ny

Minnene fra før vil jeg ta med
Å håpe at jeg morgendagen får se
I stormen da jeg hadde det stritt
Lærte jeg og ikke ta livet for gitt.
jannetove 09


Hjørundfjord med utsyn mot Leknes

Dette diktet vil eg gi til M som har mist mor si -
og alle andre
som treng eit trøstande ord i dag.
Til alle andre vil eg minne om 
å leve akkurat no og ikkje utsette dei gode orda -
det er så fort gjort at det blir for seint.


2 kommentarer:

  1. Utrolig flot digt. Tak for gode ord og fordi du deler!

    Ha' en fin aften hos dig. Klem.

    SvarSlett
  2. Tankevekkjande og trøystande om sorg..

    SvarSlett