Vinterhav

Vinterhav

søndag 5. februar 2012

Ein biverknad til besvær

Aldri i min villaste fantasi
hadde eg trudd at
hetetokter kunne bli så 
til dei grader
ubehagelege og
forringe livskvalitetsen slik dei gjer.

Eg har vel sett damer i 
overgangsalderen før,
damer som plutseleg sit der med sveitten piplande på panna
og febrilsk viftar på genseren
og pesar og pustar
- kanskje har eg til og med vore med å "fnisa" litt av dei også.....

Men no skal eg jammen meg ta tilbake den "fnisen"
for no skjønar eg kva dette handlar om....
Eg held fredleg på med mitt - enten ditt eller datt
og plutseleg - og heilt utan forvarsel - 
kjem denne bølja
som ein tsunami 
kasta over meg...
...på ein to tre 
er eg klissj våt over heile kroppen
kleda blir gjennomvåte
sveitten renn i dropar under knea
ned i augene
i nakken og på ryggen
samtidig kokar hovudet
og eg blir like raud i fjeset som eit trafikklys.
Tankane blir uklare
det einaste eg klarar å fokusere på er å røme bort frå dette vulkanske helvete.
Men å røme er ikkje til å tenkje på...
....denne varmen kjem frå inne i min eigen kropp
og den er eg så til dei grader avhengig av å bu i.....

Men så går det over-
-varmen forsvinn like fort som den kom.
Men kva skjer då.....
jau då blir eg jo kjempefrosen 
der eg sit i våte klede
og held på å fryse i hel......

Så får eg kanskje fred ei stund før neste bylgje skyl innover......

Eg var så vidt begynnt å kjenne på dette fenomenet før
kreften slo til og fekk god hjelp i ein naturmedisin
basert på oppkonsentrert soya - eit stoff som triggar østrogen-nivået i kroppen
og derfor tok bort "toktene"
Men med diagnosen kom forbodet -
forbodet mot å ta noko som helst som kunne auke østrogenen i kroppen.
Eg skal istaden ha medisin som skal senke det same hormonet...
...altså hardt og brutalt kasta ut i vulkanske heitetokter.

Etter å ha studert litt rundt min diagnose, 
lese litt om kva andre i same situasjon opplever,
er det i ferd med å gå opp for meg 
at dette antageleg kjem til å prege meg i nokre år framover.
Ikkje akkurat lystig
- men eg kan ikkje grave meg ned fordet....
 ....det er nemleg nettopp desse medisinane
som gjev slike biverknader
som skal beskytte meg mot tilbakefall.

Eg må berre mobilisere
finne måtar å takle dette på
være bevist på å kle meg i ull
hente fram dei positive tankane....

....det er jammen ikkje alltid like lett....
....men eg skal klare det.....trur eg....

Ein varm klem frå Haugsbakken

15 kommentarer:

  1. Huffda..dette høres stress ut!
    Men,som du sier..Du får kle deg i ull. Jeg vet at noen med ms bruker kjølende greier..fordi de ikke tåler varme..gi lyd hvis jeg skal finne ut av noe!
    Ha fin søndag ;-)

    SvarSlett
  2. Ja det ER et stress, men takk for tilbud. Men eg trur ikkje det vil hjelpe. Eg får hetetoktene sjølvom eg er ute og eller om det er kaldt i stova....eg må studere litt meir på kvifor desse hetetoktene kjem. Det er jo eit eller anna som skjer i kroppane til oss damer når vi går i overgangsalder og slik sett eit kjent fenomen. Berre det at med medisiner slik eg går på og skal gå på så blir det så mykje meir intenst og så mykje oftare.

    Klem til deg:-))

    SvarSlett
  3. Uff, det hørtes helt forferdelig ut, og skal si du imponerer med pågangsmot og styrke. Jeg håper inderlig du finner en måte å håndtere hetetoktene på.......

    SvarSlett
  4. Jeg må vel tilstå at jeg tidliger også har smilt litt i smug når jeg har vært vitne til damer som har vært gjennom disse hetebølgene. Men så godt som du beskriver det, skjønner jeg nå at dette må være en utrolig stor plage og jeg kommer garantert ikke til å smile av det igjen. Jeg håper du finner en måte å lindre/ leve med dette på raskt, slik at det ikke blir for dominerende i hverdagen. Stor avkjølende klem. :0)

    SvarSlett
  5. Ikkje noko kjekt. og det var vist voldsomme bylgjer som kjem og!
    Veit litt om det frå eige liv, men lever greitt med det. Dei kjem og går...men eg består! :D

    Klem!

    SvarSlett
  6. Pustende ullklær er vel det beste, tynne og lette. Jeg vet ikke om det kan være behagelig med ull/silkeblanding. Det bør kanskje testes ut? Huff for et slit du skal ha. Klemmer på.
    Ha en temperert kveld og natt.

    SvarSlett
  7. Takk for gode tilbakemeldingar og råd:-))
    Nettene i bomullssengetøy og dundyne er verst - så no har eg bestillt meg ullsengetøy av den typen som ikkje skal ha trekk. Blir spennande å sjå korleis det virkar. Så vert det spennande å sjå korleis det vil virke å vere i syden...Kan vel ikkje gå rundt i ullklede der, men trur det må vere godt å berre kunne kaste seg i basseng eller hav kvar gang bylja kjem. Er liksom ikkje berre å dusje etter kvar bylje no. Skal også sjekke hos diverse butikkar om det finst heilt tynne T-sjorter i ull, meinar eg har sett det før;-))
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er i alle fall mer behagelig enn dundyne og bomull. Bestilte du overmadrass også? Det finnes til og med puter vet jeg.
      Jeg har ikke puten, men resten Holder varm men ikke svett.

      Slett
    2. Hele pakka Mormor - overmadrass, dyne og to puter....så få vi sjå:-))

      Slett
  8. Been there, done that! Pga stoffskiftemedisiner va æ gjennom det samme ifjor/forfjor.. Det var bare å akseptere og så aksjonere. Samla hauger med t-skjorter på nattbord som ble brukt om natta, bare skifta etterhvert, gjerne flere ganger, noen kasta æ også! For det er faktisk som du sier om å gjøre å ikke fryse etterpå. Ull var greit det også, men svette du e det ikkje mye som hjelper.. Det verste va på jobb! Plutselig het som fy :-( Hadde reine klesskift i garderoben, våtservietter, roll on.., noen gang måtte æ skifte strømpebukse også. Gikk aldri i bukse, det ble for varmt. Ett tips æ fikk va å bruke ammeinnlegg under armene på jobb (eller truseinnlegg) så æ ikkje fikk svetteringer som vistes. Funka som ei kule!! Good luck,spis mye laks og broccoli, det styrer hormonene under PMS

    SvarSlett
  9. huff !! jeg har hatt overgangsalder siden jeg var 43.. hetetokter de siste 4 år men så ille som du beskriver her, har jeg vært spart for.. jeg har det også mest på natt og kan våkne temmelig våt men ikke verre enn at jeg slipper å skifte sengetøy..

    jeg fikk helt andre plager med sinnsyke blødninger.. 3 uker med og en uke uten før det var på´n igjen.. legen synes ikke det var noe å ta på vei for.. holdt på i 3 år før jeg mistet mens totalt i 2008.. så nå er jeg på den grønne gren : )

    håper du får en fin dag i dag ! klæm

    SvarSlett
  10. Kjæreste Janne Tove!
    Vannvittig beskrivelse du kommer med...må nesten smile litt også, for du ser liksom det tragikomiske oppi det hele;) Og kanskje det hjelper litt, bare det.... Men dette høres jo ikke kjekt ut i det hele tatt, da! Når hetetoktene regjerer, er det liksom ingenting å stille opp med... nesten så jeg får lyst å sende deg kald energi... men det høres jo ikke noe vennskapelig ut. Sender deg energi med utholdenhet og kraft! Og ja, jeg tenker masse på deg!!
    Tøff dame du - som jeg beundrer <3 :-)

    SvarSlett
  11. Lykke til med hetetokter og alt annet styr! Det er litt av hvert en skal gå gjennom... Ønsker deg mange gode dager!!!

    Klem

    SvarSlett
  12. Huff! Det er ikke bare det ene, men det andre og det tredje med, tydeligvis.
    Har jo vært igjennom dette med overgangsalderen og hetetokter, men jeg tror jeg slapp forholdsvis billig fra det.
    Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, men beundrer deg for tapperhet og mot.
    Kanskje det hjelper litt av vi som følger deg sender deg varme tanker? Håper det!

    SvarSlett
  13. Etter at R var født sleit jeg med noe lignende, verst var det når jeg var på skolen og det satte i gang. Det er ikke mye sympati å få fra yngre medelever når du plutselig må forlate timen for å gå ut og skifte klær... Men det gikk over etter et halvt års tid, og det var ikke så intenst som det du beskriver. Huff for et fysisk kaos du skal gjennom.

    Har ingen tips og kan ikke gjøre noe annet enn å sende en god klem din vei og håpe at det roer seg etterhvert. Er beundringsverdige tanker du har rundt dette, og det er jo slik at det som ikke knekker deg gjør deg sterkere (selv om det kanskje er en fattig trøst akkurat nå).

    God og varm (eller kanskje en litt kald og avkjølende i stedet;-) klem til deg,
    Hanne:)

    SvarSlett