I dagens mediesamfunn får vi inn mange nyhende frå både nær og fjærn. Vi høyrer om eit fly som har falle ned - eit tog som har kollidert - ei bilulykke. Så er det alle naturkatastrofene som rammar rundt om i verda - vulkanutbrot - jordskjelv - brannar og ekstremver. For ikkje å snakke om alle stadar i verda der krig og naud herjar. Alt dette er så langt unna og det anngår ikkje meg - liksom - så eg kan berre leve vidare og sulle med mitt og drøyme meg bort.
Men plutselig midt opp i dette mediehavet dukkar det opp hendelsar som også rører meg. Eg høyrer om folk som har vorte sjuke - ramma av alvorlege sjukdomar. Eg høyrer om folk som har mista sine kjære både av sjukdom og bråe hendingar. Rundt om i det ganske land sit det alltid ein kvan og gret og sørjer over tapt helse eller liv - medan eg surrar vidare med mitt liv og mine draumar.
Vi kan ikkje ta inn over oss all verdens naud og sorg - då ville vi gå under som menneske. Vi kjem alle - før eller seinare opp i ein situasjon der det er vi som gret og sørgjer, difor er det så viktig å leve og vere glad medan ein har gode dagar.
Når vi kjem i slike situasjoner endrar draumane våre karakter. Då tek vi oss sjølve i å drøyme om ein dag med heilt vanlege syslar som å vaske hus - lage mat - vaske klede og klippe plen.
I dag har eg ein slik dag - ein heilt vanleg kvardag. Eg har vaska doen og badet - støvsuga litt og skrifta på sengklede. Eg er også så heldig at eg har ei vaskemaskin som vaska dei skitne kleda i ein fei og ute på snora blafrar dei i vårsola og vinden gjer sitt til at dei nok er tørre på ei lita stund. I tillegg fekk eg overskudd til å lage lettvinte ostebollar som smakar fortreffeleg - og seinare i dag skal eg lage ein heilt vanleg kvardagsmiddag.
Eg takkar for at livet mitt er fullt av slike heilt vanlege kvardagar......
Eg er kanskje ikkje så rik på pengar - men du verden kor rik eg er.....