Vinterhav

Vinterhav

tirsdag 13. desember 2011

Aksept

Det er mange ting her i livet vi så gjerne skulle vore foruten
men så må vi ta det med allikavel
Vi har av og til ikkje noko val
Men det er ofte at ting blir betre om ein Aksepterer
det som har skjedd -
lærer seg å leve med situasjonen -
lærer seg å godta at det er slik det er -
og slik vil det vere
Då kan ein bruke energien
på positive tankar istaden

For meg var det vanskeleg å akseptere at
eg hadde fått ein kronisk sjukdom
ein sjukdom som er omstridt
ein sjukdom som ikkje syner -
og som mange trur er innbillt
Men som for den som har den 
betyr smerter og uro
søvnvanskar
konsentrasjsonsvanskar
utmatting
stress og angst
og ikkje minst sorg over tapt helse

AKSEPT
Eg høyrer at du seier det
Eg ser at du meiner det
Eg kjenner at det er slik
Men alt i meg strittar imot

Eg vil ikkje at du seier det
Eg vil ikkje at du meiner det
Eg vil ikkje kjenne at det er slik
Eg vil bort

Bort frå orda dine
Bort frå truverde i auga dine
Bort frå smertene i kroppen min
Eg vil ikkje akseptere

Eg må høyre at du seier det
Eg må akseptere at du meiner det
Eg må godta smertene i kroppen min
Eg åleine må innsjå og akseptere at diagnosen er Fibromyalgi



Desse orda kom til meg
i møte med ei fortvila dame
som hadde fått same diagnosen som meg
ei dame som sleit med å akseptere at ho i ung alder 
måtte gje tapt i arbeidslivet
Ei dame med ein stor sorg
over å ikkje kunne yte for samfunnet lenger

No har denne diagnosen mindre betydning for meg
den er der  - og cellegifta forsterkar smertene
men no er det kampen for å bli frisk av kreft som 
gjeld for meg
Her må eg også lære meg å Akseptere
innsjå at livet har tatt ei anna vending enn eg hadde håpa på

Mitt opp i dette
kjenner eg at kreftdiagnosen er lettare å akseptere

Kvifor spør du kanskje......
.....jau det er fordi det syner
ingen trur at eg innbiller meg at det var kreft i brystet mitt
mitt hårlause hovud et eit tydleg bevis på at kreften har budd i kroppen min 

Det finst mange der ute
som slit med diagnoser
som ikkje viser så godt utanpå
men dei kan vere like tunge allikavel
og det verste er å ikkje bli trudd

22 kommentarer:

  1. Hm..vakkert skrevet. Som vanlig :-)
    Aksept er krevende. Og må gjøres mange ganger.
    Så fint at du skriver så fint om vonde ting. Det gir håp.
    :-)
    Har sendt en klem!

    SvarSlett
  2. ja, er det ikke rart det der.. alt som synes kan vi akspetere.. mens de som sliter med "usynlige" sykdommer ofte blir kalt hypokondere.. det sliter mange ganger mest..

    jeg opplever det ofte fordi jeg har en diagnose som kun en promille av legene har hørt om engang..

    håper du har gode dager ! her er det litt slappe tendenser for øyeblikket : )

    SvarSlett
  3. Accept er vigtig. Der ligger paradoksalt nok en god del healing i accepten, for kun fra det punkt kan vi komme videre. Og i dit tilfælde blive rask (frisk).

    Jeg synes du er tøff og du skriver så fint om det. Tak.

    Klem.

    SvarSlett
  4. Gode du!
    Hårene reiser seg og tårene triller...

    Du treffer så inderlig i dag... et hav av følelser fosser over meg, og samtidig er det ikke bare trist...
    Det er godt å høre andre fortelle det jeg så inderlig har lyst å fortelle selv... Du forteller! Du setter ord på dine følelser - som også er mine følelser og tanker!

    Tusentusen takk, Janne Tove!

    Jeg har "bare" slike skjulte diagnoser... ingen tror meg når jeg sier jeg har ADHD... og når jeg topper lista med PTSD (kompleks) er det mange som blir tause og går...
    Verden vi lever i er en rar verden... det snakkes om åpenhet og toleranse, men hvor er den??

    Du har den! Heldigvis!! <3

    God klem fra kjøkkenet... lussekatter i ovnen;)

    SvarSlett
  5. Mange tanker far gjenom hodet mitt når eg les ordene dine.
    Det du skriver treffer så mitt i blinken!
    Klem fra meg.

    SvarSlett
  6. Ja, jeg kjenner selv godt til denne tankegangen. Det er lettere å forholde seg til kreften fordi den er synlig, den kan ikke diskuteres bort. Selv om vi ikke vil ha den...

    SvarSlett
  7. Jeg tenker at vi vet ikke hvor godt vi har det før vi blir sjuke og oppdager at det ikke er en selvfølge....

    SvarSlett
  8. Ja det er ikke lett å akseptere at en har kroniske sjukdommer. Min er ikke synlig, men hørbar. Ikke gjør den meg arbeidsufør heller, men jeg blir fortere sliten. Sliter med pusten. Men det værste er å akseptere at det skal være slik resten av livet. Det har jeg ikke klart å akseptere enda. Flott det du skriver. Håper jeg kommer dit en gang jeg også.
    Håper du kommer deg på Glassverket en dag. Kjedelig vær og føre nå.
    Ønsker deg en herlig dag :)

    SvarSlett
  9. Det er så viktig og riktig det du skriver om i dag. For noen år tilbake gikk jeg gjennom en tøff periode, og jeg hadde store problemer med å akseptere det. Jeg ville så mye heller at det skulle være noe konkret som plaget meg, som en vond rygg, noe jeg kunne jobbe meg gjennom med konkrete øvelser.

    Jeg var heldig og feilte ingenting kronisk og er i dag frisk og opplagt, men det har gitt meg en verdifull erfaring. En må nyte livet mens en kan og det er ikke all smerte som lett kan forklares eller synes utenpå.

    Håper du har deilig kveld. :0)

    SvarSlett
  10. Takk for fine ord til ettertanke, igjen:) Har ei svigermor med fibromyalgi, så veit litt om den diagnosen ja. Klem til deg!

    SvarSlett
  11. Ja, det har du rett i. Det er lett for folk å så tvil om sjukdommar ein ikkje kan sjå og skulda på latskap og manglande arbeidslyst. Så vert det dobbel belastning for den som er sjuk.

    Måtte lukka ro som graset bak do! Berre ein regntung onsdagsmorgons alternativ til ein stor klem! :)Men du får den og!

    SvarSlett
  12. lukka må gjerne ro...men i utgangspunktet tenkte eg at den måtte gro... :)

    SvarSlett
  13. Du kan å setje ord på det Janne Tove. Klart det er vanskeleg å akseptere at ein er sjuk. Spesielt når ingen ser dei smertene en opplever kvar einaste dag. Svigermor har også fibro, og kjempar seg gjennom kvar dag med konstante smerter. Er trasig å ikkje kunne lindre noko for henne...

    God klem til deg no i adventstida! :)

    SvarSlett
  14. Ja du får kose deg masse med julebesøket og
    håper gavene faller i smak. Du åpner jo dei når du vil. Alltid spennende med litt ekstra gaver.
    Ha ei herlig førjulshelg :)

    SvarSlett
  15. Aksept tror jeg også er det viktigste for å komme seg videre. Men jeg vil tro at det kan være vanskelig å godta sin egen situasjon når andre sår tvil. Da skal man være sterk.

    Gode ord til ettertanke, jeg er glad for at jeg fant inn til deg.
    Takk for at jeg har fått ta del i tankene dine og takk for alle dei fine kommentarene du legger igjen hos meg.

    God klem
    Hanne:)

    SvarSlett
  16. Selvaksept på godt og vondt er ofte vanskelig, men helt nødvendig.
    Egenaksept kommer, ikke med en gang, men etter hvert. Og "synlige" krigsskader i kamp mot sykdom gir lettere aksept, hos andre.
    Ha en god helg.

    SvarSlett
  17. Et viktig innlegg.
    Har selv erfart at aksept er et nøkkelpunkt. For å få ro. For å bedre se de gode sidene. I livet. For å komme videre.
    Aksept kan overføres til mange av livets ulike arenaer.

    SvarSlett
  18. Takk for kloke ord!
    Du snakker på vegne av meg også.
    Lykke til i kampen mot det som stjeler krefter fra deg enten det er den ene eller den andre diagnosen!

    SvarSlett
  19. heisann..

    ville bare innom å høre hvordan formen er i dag.. sender en varm klem i samme slengen.

    SvarSlett